fredag 26. oktober 2012

Ka ska vi ha til middag i dag da synnøve?? "ehmmmm.... ehmmmmmmmm....dukåstdæts med fdø på. å tettupp på ååå majones på ååååååå dammel dotolade på!!!" ....DET var middagen sin det... :-D :-D :-D OG som oversettelse ble det"frokostkjeks med frø på. å ketsjup på å majones på å gammel sjokolade" :-D

onsdag 10. oktober 2012

LIVETS TOG

Denne syns jeg passer på en sådan dag for Røestranda....
"For en stund siden leste jeg en bok, hvor livet, ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder,
hvor vi får mange spennende opplevelser og lykkelige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykke.

Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker, som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen - våre foreldre.
Dessverre er sannheten en ganske annen.
De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltakelse og vennskap.

Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget.
Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv.
Det er våre søsken, våre venner, samt de mennesker vi knytter til oss og lærer å holde av.

Mange reisende går på toget og oppfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene på toget, er alltid beredt til å gjelpe dem, som har behov for en utstrakt hånd.
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget. Andre går bare på - og av igjen - og vi har bare så vidt merket at de var der.

Det undrer oss, at mange av de passasjerer som vi holder aller mest av, setter seg i en helt annen kupè, og lar oss reise med toget alene. Dessverre viser det seg så ofte, at vi allikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.

Slik er livet. Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed, men også uten mulighet for en ekstratur.

Vi foretar vår reise gjennom livet så godt vi formår og makter det. Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øye for deres særegenheter og deres beste sider.

Husk på; at på enhver strekning kan det forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen. Når vi selv gjør noe galt, viser det seg at det allikevel er noen der, som forstår oss.

Det store mysterium med reisen er, at vi aldri riktig vet... vi vet ikke når vi er helt fremme og vi vet ikke når vi skal av for godt.
Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid...
Jeg tror at avskjeden med venner, som jeg traff underveis på reisen, vil gjøre riktig vondt.
Det gjør meg også imidlertid også lykkelig å tenke på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.

Vi må ha som mål å ha en god reise.
Ved reisens avslutning bør det også vise seg å ha vært anstrangelsene verd.
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme og reise videre..
Plassen etter oss bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livets reise.
NYT livet! Det kommer ikke i reprise.
GOD REISE!!