onsdag 7. november 2012

Når jeg plutselig går meg på Frøya, som sitter helt rolig ute i gangen å kammer seg... Helt stille, helt rolig & helt for seg selv & kammer det lille gullhåret sitt... Min bitte lille men snart store jenta....
Den følelsen av boblende og befriende latter som kommer,når du trenger den som mest. En slik morgen du først stresser i deg frokosten, kjemper på klærne på opptil 4 stk inkl deg selv og du kjenner svetten piple både her og der, mens du febrilsk kikker på klokka hvert sekund akkurat som om d hjelper. Og du har ut en etter en og du til slutt skal hoppe oppi støvlene i rekordfart for å løpe nedover vegen for å sende eldstemann m bussen... og du overraskende møter motstand nede i den ene støvvelen, men prøver på et par ganger likevel, fordi det sikkert ikke er noe likevel... Og du til slutt tar deg tid til å snu støvvelen og det helt ut av det blå ramler ut en smilende og yndig liten hello -kitty...

lørdag 3. november 2012

Den uventete og totale what????? Når jeg etter endt surndalstur m tellesbø-tur m bilen, tur på samvirkelaget og senteret og hilst på masse halsabygg... når jeg nå oppdager at jeg har noe i håret... og det begynner å demre at... jo, det var ei lita hand som var å gjorde noe oppe i håret mitt i dag tidlig mens jeg ennå var i koma etter nattevåk... joda, jeg hadde spradet hele surnadal rundt med et bittelite og gromt fargesprakende hello-kitty- hårklemme i hele dag.... :-D den følelsen... :-D