Den følelsen av boblende og befriende latter som kommer,når du trenger den som mest. En slik morgen du først stresser i deg frokosten, kjemper på klærne på opptil 4 stk inkl deg selv og du kjenner svetten piple både her og der, mens du febrilsk kikker på klokka hvert sekund akkurat som om d hjelper. Og du har ut en etter en og du til slutt skal hoppe oppi støvlene i rekordfart for å løpe nedover vegen for å sende eldstemann m bussen... og du overraskende møter motstand nede i den ene støvvelen, men prøver på et par ganger likevel, fordi det sikkert ikke er noe likevel... Og du til slutt tar deg tid til å snu støvvelen og det helt ut av det blå ramler ut en smilende og yndig liten hello -kitty...