søndag 26. august 2012

dyr har også et hjerte

Den følelsen av å ha vært veldig veldig trållåt. Og samvittigheten plutselig skyter fram som et pilspiss i hjeret og klumpen i halsen blir grøtet og stor.
Den lørdagen da den nå halvstore kopplammet Ullrik, som bodde sine første dager inne i huset vårt, hoppet over utgarden etter å ha vært der hele sommeren. Den vanvittige gleden og de store kromspring og glade hopp han utførte alene og sammen med ungene. Da de løp om kapp og alle hvinte av fryd og glede, men også en anelse av redsel fordi den bitte lille kopplammet som hadde fått flaske og som var så tandert at vi var 100% sikker på at den ikke kom til å overleve natta, nå var blitt en halvstor bekre. Og da den halvstore Ullrik så at døra stod åpen tok trappa i to steg, deretter løp han det han maktet innover huset. Han var så glad. Det var jo bare dette han hadde hatt lyst til hele sommeren. Være sammen med de som reddet han og passet på han. I hele 3 måneder hadde han gått å ønsket seg inn og tilbake igjen. Han var så glad at det lyste lykke og ro i øynene hans da mamma satte seg rett ned på kjøkkengolvet og la kinnet inntil den den store lille Ullrik.

Rødt og Ekkelt

Den følelsen... det er så mye rart du skal oppleve og du kan ikke bli overrasket over noen ting...
En morgen jeg våkna og var på tur opp av senga la jeg merke til i halvskymingen at det lå noe stort og rødt der hodet akkurat hadde vært. Hva i huleste ??? Tankene fløy i sikk sakk... hva i huleste var dette?? Tok mot til meg og forsiktig, forsiktig førte jeg hånda ned til dette røde.. det var rødt og formelig...
Hærrregud jeg hadde ligget hele natta å gnudd på modelleire som ungene hadde dandert så fint på puta mi... hærrrlig... :o)

lørdag 18. august 2012

Man bør ikke sove lenge... :o)

Synnøve som etter endt frokost, syntes at Vivvi hadde sovet litt vel lenge, og som gikk sporenstriks til verks, da ho gikk inn og vekte Vivvi med denne kommentaren:"Du søv nå AAAALT for lennje du Vivvi. Du bli nå pappa du no. Å så får du sjægg i HÆÆÆLE ansektet dett når du søv så lennje. Over HÆÆÆLE de bli det sjægg!!!!!!!!!!!"
Da spratt Vivvi opp med en eneste gang for ikke å risikere å få sjægg over hele kroppen... :o)

når ømheten renner over...

Da Synnøve og jeg gikk oppover veien etter å ha vært på bading hele dagen, og ho var veldig fornøyd og trøtt. Og den opprømtheten når ho får se fadder Ola og Kristen kommer kjørende oppover veien. når ho ser tillitsfullt på meg og sier med så mye ømhet at det nesten renner over:"Du, mamma... sia e e så gælle gla ti`n fadder Ola, så ska han få overnatt her. Han ska lia i senga hass Dedelikk, for ho e så stor. Fær han fadder Ola e så gælle klar tå å ha kjært så langt, sjø."

som en ørkenblomst...

Den følelsen når alle ligger spredt utover hele plena og lar hvert et lite solstråle treffe kroppen, og det føles som om vi var en ørkenblomst som endelig får kjenne de livgivende regndråpene treffe den opptørka bakken. Akkurat slik følte vi oss. Store som små. Lå bare helt ut, langflat på gresset og lot sola bare varme oss. Tine oss opp cm for cm og vi endelig kunne føle oss skikkelig levende.

søndag 12. august 2012

magi på morgenkvisten

Den følelsen av enorm skuffelse når vi sitter ved frokostbordet og skådda henger grauttjukk, og nesten tucher hustaket. Og vi sammen stemmer i å synger med små og store sangstemmer "sol sol kom igjen, sola er vår beste venn. Vekk med skyer, paraplyer hold nå opp å regne".
Først en gang litt lavt, så en gang til litt høyere og til slutt den tredje gangen synger vi av full hals alle sammen så kjøkkenglasa ringler, av skuffelse og håpløshet av elendig sommer .
Og de store øynene over sin egen prestasjon og de elleville jubelhylene 3 timer senere når sola brenner seg først et bittelite hull i skodda og det til slutt er bare en eneste stor blå himmel over det hele... hærrlige hærrlige magi.... :o)

fredag 10. august 2012

Morgenfugler

Den følelsen at du står opp lenge før fuglene har tenkt på å stå opp og de sover sin søteste søvn. Når du sammen med poden har bygd ferdig både legodumper og legominilaster OG samtidig er ferdig med frokosten før klokka er 07. Trøtte og lykkelige morgenstunder... :o)

onsdag 1. august 2012

Plastikkhjerter

Den gode følelsen av å være elsket… når du etter en vanskelig natt med lite søvn, prøver å få sovet litt eller i det minste slappet av litt på benken ved kjøkkenet som er full av brødsmuler og pålegg etter frokosten. Du ligger ikke godt men prøver å slappe av like vel, i håp om at resten av dagen skal foregå som en lek. Og du lukker øynene, og du hører noen som maser i det fjerne… ”mamma”… og du kjenner at noe blir lagt oppå magen din… når du prøver å kjempe mot et latteranfall, mens små barnefingre holder på, for så å forsvinne og du igjen prøver å slappe av, men nå som det ligger noe på magen din, som tirrer nysjerrigheten max og som gjør at du ikke får til å sove mer. Når du forsiktig og bekymret fører hånda nedover mot magen ( er det snørr, mus, noe griseri som har blitt funnet) og du ikke finner noe skummelt men til din overraskelse finner to små plastikkhjerter. Da kjenner du varmen… og det spiller ingen rolle at du ikke fikk sovet noe…