Den følelsen av enorm skuffelse når vi sitter ved frokostbordet og skådda henger grauttjukk, og nesten tucher hustaket. Og vi sammen stemmer i å synger med små og store sangstemmer "sol sol kom igjen, sola er vår beste venn. Vekk med skyer, paraplyer hold nå opp å regne".
Først en gang litt lavt, så en gang til litt høyere og til slutt den tredje gangen synger vi av full hals alle sammen så kjøkkenglasa ringler, av skuffelse og håpløshet av elendig sommer .
Og de store øynene over sin egen prestasjon og de elleville jubelhylene 3 timer senere når sola brenner seg først et bittelite hull i skodda og det til slutt er bare en eneste stor blå himmel over det hele... hærrlige hærrlige magi.... :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar