Tørrhøyet

Det gode liv med å bo på gård…

Tidligere her i sommer glimtet det faktisk til med noen dager med sol etter hverandre. Da slo vi til med å få til flathøy. Først måtte skiveslåmaskina ordnes. Jeg tura bort til felleskjøpet og kjøpte kniver til slåmaskina. Etterpå tura jeg hjematt og monterte knivene ved hjelp av brekkjern og flatskruvjern. Selv om det vart et blåmerke eller to så fikk jeg snudd og vendt den gamle syndrøsta slåmaskina om til arbeid. Graset ble slått mens ungene satt på det store hvite hagebordet å så på mamma si. Etter at graset var slått, gikk ungene helt amokk nede på ekra.. De løp tulling rundt hele ekra med nyslått gras. De hyva graset enn til værs og hyla høyt av glede. Det ble graskrig og klærne fulle av nyslått gras. Det ble samlet store dunger med gras og hoppet i, før graset igjen ble kastet vilt rundt. Etter et par dager var faktisk graset helt tørt. Og hele gjengen var med å hjalp til med å få tørrhøyet på låven.

En gammel tradisjon som ikke er å tulle med, er å skrive opp antall høylass som kommer inn på låven hver sommer. Og rundt om på planker og bjelker og dører står det årstall og antall høylass. Fredrikk fikk det ærefulle oppdraget å skrive ned hvert høylass som kom inn på låven. Og inne på låven var vi nå hele denne dagen. Vi spiste til og med middag på låven denne dagen.

Ungene var så flinke. De fant seg ganger inni høyet. De laget seg hytte langt inne under gamle stoler hvor de spiste nistemat som bestod av kjeks, de hadde hver sin lommelykt som de brukte for å lete etter fjøsnissen med langt innunder bortom under over mye rart som står oppe på låven. De klatret opp og balanserte og gjorde kunstner på bjelker og lekte sirkus før de kasta seg vilt ned i luftig og tørt høy. Også Frøya var med hele dagen. Ho satt oppi vogna si og fulgte med på det som skjedde. Og sånn innimellom fikk ho tattaskvetten sin nedi høyet mens det knitret av tørt høy og luktet sommer.