under en stein

Det er de små tingene i hverdagen som kan bli til de gode minnene du husker med glede. Her om dagen var vi lei av hele det dårlige sommerværet... Og selv om skodda hang tung nedover blåfjellet, bestemte vi oss for å gå oss en tur inn til Kvalnesvika. Egentlig er dette en relativt snar tur, men nå skulle vi gå m lillemor i bæresele på magen & lita synnøve og fredrikken skulle gå hele veien oppover indreitslia & nedatt i kvalnesvika. Og ikke minst retur. Den var jeg mer spent på. Vi gikk på m friskt mot mn før vi hadde kommet 200 meter, begynte synnøve å fortelle at føttene var så trøtte.... Jeg så på klokka og oberverte at joda... Tida for duppen som vi holder på å avslutte var allerede på overtid... Hmmm, dette kom vel til å bli en trivelig tur du... De trøtte føttene ble faktisk glemt da vi alle 6 fortsatte syngende oppover lia. På tur nedover mot Kvalnesvika ledet fredrikk an med synnøve i hælene og vi voksne diltende etter. Og da vi fikk se trimposten løp vi faktisk alle sammen for å komme først fram.... den overtrøtte synnøve, fjellgeita fredrikk, mann brann m sjægg å STOR sekk (for vi ha m nok t å overvintre værtfall 14 dager...) , vivvi (ungene sier vivvi istedet for mormor& vivvi betyr jo levende, så d passer jo perfekt) & jeg m frøya dinglende på magen. Etter å ha stemplet trimpostkortet, var det tid for en liten matbit. Menyen bestod av grove bakels (vafler) m meierismør, skinke og ost på. Og naturligvis kaffe og farris til ungene. Nyyydelig..

Været hadde vært med oss helt til nå... For nå begynte d å regne. 

Ikke striregn, mn fint fint duskregn.

Inne i skogen ligger det en stor stein, med overbygg. Vi krydde under steinen. Fredrikk i fanget til Kristen og Synnøve i fanget mitt. Frøya og Vivvi satt oppå steinen og sang barnesanger. Fredrikk lurte litt på om jeg ville fortelle et eventyr. Jeg tenkte så det knaka... Så begynte jeg å fortelle eventyret om Espen askeladd og de gode hjelperne. Der under en stein ute i skogen hvor jeg satt og fortalte eventyr ut fra hukommelsen, varmen fra sovende barnekropper mens vi hørte det regna på blada, og m nynninga av barnesanger i bakgrunnen ble det skapt et minne.